En av de store kirkefedrene i kristendommen, og en av oldkirkens største teologer, er Den hellige Augustin (354-430). Han hadde en kristen mor – Den hellige Monika, som senere har blitt stående som idealbildet på den kristne mor. Augustins ubetingete omvendelse kom i 386, og regnes blant historiens viktigste. Etter å ha tatt steget fullt over i kristendommen skrev han en lang rekke tekster. Disse tekstene har blitt stående som viktige særlig innen den tidlige kirken og senere den katolske kirke.

Augustins ordensregel, som han skrev i sitt brev 211 for et kvinnekloster i Hippo, er blitt overtatt og bearbeidet av tallrike ordener og kongregasjoner både for menn og kvinner, især av sekulærkanniker og av de munker som bærer hans navn. Den ga forskrifter om tidebønner, eiendomsfellesskap, faste og sømmelighet, samt lydighet overfor den foresatte. Den forutsetter et liv i sølibat, og er preget av måtehold, kristen nestekjærlighetsånd og nøktern realisme.

Det kan sies å være to grener av augustinere: Augustinerkorherrer og Augustinereremitter. Verdt å merke er at det katolske ordensvesenet skiller mellom to kategorier: ordener og kongregasjoner. Imidlertid avhenger definisjonen oftest bare av hvilken formulering som er brukt i den pavelige godkjenningen. Generelt kan sies at alle de som ble stiftet før reformasjonen er ordener, mens flertallet av de som ble stiftet senere er kongregasjoner. I dagligtale omtales gjerne alle som ordener. En del bruker også ordet ‘selskap’ (latin societas) om sammenslutningen.

Augustinerkorherrene – eller Konføderasjonen av regulære kanniker av St. Augustin av det latinske navnet Canonicorum Regularium Sancti Augustini Confederati, er en katolsk kongregasjon. Dette er en religiøs orden og altså en sammenslutning av mennesker som lever etter et spesielt sett regler i tråd med sin religiøse overbevisning. Man omtaler gjerne mennene for munker, brødre eller fratre, og kvinner for nonner eller søstre. Mannlige medlemmer kan være både ordinerte prester, men også legbrødre. Enkelte ordner lever adskilt i lukkede klostre, mens andre har en aktiv rolle i f.eks. undervisning, omsorgsyrker eller misjonsvirksomhet. Denne formen for ordensvesenet står sterkest i den katolske kirke foruten buddhismen. Det finnes imidlertid også – om enn i mindre skala, i andre kirkesamfunn og andre religioner.

Augustinerkorherrene oppsto i det 4. århundre, som en følge av at sekularprester organiserte seg under Augustins regel. Den ble så den reorganisert på 1200-tallet, som en mer formell orden, og i 1959 ble den definert som en konføderasjon av forskjellige kongregasjoner.

St. Paul menighet i Bergen er betjent av denne ordenen i Norge, og den katolske biskopen av Oslo, Bernt Ivar Eidsvig, tilhører den samme kongregasjonen av augustinerkorherrer. Ellers skal Utstein kloster vært et kloster tilhørende augustinerkorherrene i middelalderen.

Ordo Eremitarum Sancti Augustini – eller Augustinereremitter, oppstod i 1256 som resultat av en sammenslåing av ulike eremittsamfunn i Italia, under Augustins regel. Etter hvert henla ordenen mer og mer av sin virksomhet til byene og ble regnet med blant tiggerordenene. Martin Luther tilhørte en reformert gren av augustineremittene. I dag finnes ordenen i Vest-Europa og Sør-Amerika, hvor den særlig er engasjert i sogne- og skolearbeid.