Aurelius Augustinus – Den hellige Augustin, anses for å være en av de store kirkefedrene i kristendommen. Han ble født i 354 i den lille byen Tagaste og var afrikansk romer, med kristen mor og Den hellige Monika, har da senere også blitt stående som idealbildet av en kristen mor. Augustin ble imidlertid ikke døpt som barn, men fikk undervisning om kristendommen, Jesu lære, samt å lære å be. Hans ubetingete omvendelse kom i 386, og regnes blant historiens viktigste.

Augustin ble interessert i filosofi og studerte Platon hvis tankegods kan sies å følge ham i det senere. Han skrev etter sin omvendelse tre dialoger Mot akademikerne, Om det lykkelige liv og Om orden. Han samlet de nærmeste vennene på den lille gården han arvet og grunnla en form for klostersamfunn. Han fikk et stort ry for fromhet, nestekjærlighet og visdom, og han ble berømt for sine religiøse og filosofiske skrifter. I 391 ble Augustin presteviet og senere valgt til biskop, og i bisperesidensen grunnla han et slags ordenssamfunn hvor alle ga avkall på eiendom og fulgte den strenge klosterregelen han skrev for dem. I 34 år var Augustin en av de mest betydelige biskoper i den kristne Kirkes historie i Nord-Afrika.

Imidlertid kan det sies at Augustins store innflytelse på kristen tankegang i vesten ikke alltid har vært av det gode. Noen sider av hans verk er blitt fortolket på en måte som har fremkalt innbitte stridigheter, som i tilfellet med jansenistene. Læren om arvesynden ble resultatet av all Augustins grubling over viljens frihet; mennesket var av naturen er ondt og mangler evnen til det gode var hans faste overbevisning. Gjennom århundrene har mange tenkere med en lysere disposisjon reist seg i protest mot dette deprimerende grunnsynet, mens det ble begjærlig tatt opp av reformatorene: «Etter Adams fall fødes alle mennesker med synd, det vil si gudsfrykt, uten fortrøstning til Gud og med ondt begjær; denne arvesynd medfører evig død for den som ikke blir gjenfødt i Den hellige ånd» (Confessio Augustana).

Predestinasjonslæren ble også utformet av Augustin: Gud har en gang for alle har valgt ut enkelte mennesker til evig salighet og andre til den evige fordømmelse, som alle i virkeligheten fortjener. Han utviklet en tvangspreget opptatthet av massa peccati og massa damnata, som førte til en svartsyn som for eksempel dømte udøpte barn til evig fordømmelse. Hans lære om seksualitet og ekteskap er også ofte angrepet. Hans tro på at arvesynden overføres ved samleie har senere blitt avvist av den kristne tradisjon. Det samme har tanken om at seksuelt samliv er syndig – med unntak for det eksplisitte formål å føre slekten videre. På den andre side har få eller ingen kristne forfattere skrevet med samme dybde om nestekjærlighet og Treenigheten.