Påsken er den helligste perioden i året. Da minnes vi Jesus død og oppstandelse. Påskehøytiden påfølges av Kristi Himmelfartsdag, og det avslutter på en måte påskeperioden. Kristi Himmelfartsdag er en religiøs høytidsdag, som kommer 39 dager etter 1. påskedag, men har ikke vært det fra kirkens opprinnelse

Kristi Himmelfartsdags historie

Kristi Himmelfart ble mest sannsynlig feiret for første gang på 300-tallet, av kirken. Før dette har det mest sannsynlig vært flere som har feiret dagen, men ikke i form av en offentlig kirkelig høytidsdag. Det første beviset for en feiring utført i regi av kirken finner vi den liturgiske kalender.

Den liturgiske kalender viser at synoden i Elvira avviste datidens skikk med en ny faste etter den førtiende dagen. På denne tiden ble denne nye fasteperioden begrunnet med at en ville markere at Jesus hadde forlatt jorden. Vi kan også finne tegn til de første feiringene av Kristi Himmelfartsdag i prekener gjort av St. Johannes Krysostomos.

kristi-himmelfartsdag

Kristi Himmelfartsdag i Bibelen, kirken og kristendommen

Vi finner historiene om Kristi Himmelfart i Bibelen. Fortellingene kan man lese flere steder, som hos Markusevangeliet og Lukasevangeliet (GT), samt i Apostlenes gjerninger (NT). Fortellingene er ikke veldig omfattende i bibelen, men alle er en markering av avslutningen på tiden etter påskemorgenen. I denne perioden viste Jesus seg mange ganger for disiplene sine. Dagen markerer slutten på en epoke innenfor kristendommen, og påbegynner en ny: Den hellige ånd som kommer i pinsen og forener de kristne.

Kirken markerer Kristi Himmelfartsdag, som den dagen da Jesus forlot jorden, for å bli tatt opp i himmelen. Der sitter han ved Guds høyre hånd. Kirken lar påskelyset brenne helt fra påsken og til en har lest evangeliet på Kristi Himmelfartsdag. Lyset markerer at den oppstandne Kristus er blant oss. Når det så slukkes markerer det at Kristi har forlatt oss.

I dag

I dagens Norge er Kristi Himmelfartsdag ikke bare en religiøs høytidsdag, men en offisiell høytidsdag. Vi markerer dagen 39 dager etter 1. påskedag, den 40. påskedag. Det betyr i praksis torsdag mellom 6. og 7. søndag etter påsken. Den tradisjonelle kirkelige feiringen er nok blitt noe utvannet. Mange nordmenn ser på dagen som en ekstra fridag, og kombinerer den med en lang helg fri. Da reiser mange på hytta eller andre steder. Heldigvis finner vi enda de som også velger å markere dagen religiøst.

Dagens samfunn er veldig annerledes enn da Kristi Himmelfartsdag ble innført, og en må regne med at dagen da også markeres annerledes av mange. Velger du å heller ta turen på hytta, enn i kirken, betyr det ikke at du er mindre kristen (selv om kirken nok hadde satt pris på ditt besøk). Nordmenn er et naturelskende folk, og det er ikke få av oss som benytter ekstra fridager i naturen. Vi kan antakelig trygt si at naturen er også en form for kirke for mange. Uttrykket «i Guds frie natur» kan på denne dagen virkelig benyttes, samt at du kan få ro til å lese evangeliet i Guds egen kirke.