Aurelius Augustinus ble født i 354 i den lille byen Tagaste i Numidia. Augustin var afrikansk romer, med kristen mor, den hellige Monika. Augustin ble ikke døpt som barn, men fikk undervisning om kristendommen og i å lære å be. Den hellige Monika har senere blitt stående som idealbildet av en kristen mor.

Augustin ble interessert i filosofi og studerte Platon, og fra 373 og i lang tid var han og vennen Honoratus tiltrukket av manikeismen, som har mye til felles med dagens teosofer. De mente at den åndelige verden var skapt av Gud, mens den materielle verden var skapt av Den onde. Augustin forkastet praktisk talt den kristne tro, som han fant alt for naiv for sin høye intelligens.

Augustins fullstendige omvendelse kom i 386, og er trolig historiens viktigste nest etter Paulus’. Augustin ble døpt i påskevigilien den 25. april 387, 32 år gammel.

Augustin skrev etter sin omvendelse tre dialoger Mot akademikerne, Om det lykkelige liv og Om orden. På den lille gården han arvet etter moren, Han samlet de nærmeste vennene på gården han hadde arvet og grunnla en form for klostersamfunn og håpet å tilbringe resten av livet her. Alle ting var felles og alle fikk etter behov, og Augustin beholdt ingenting som han anså personlig.

Augustin hadde ikke til hensikt å bli prest, men han hadde nå vunnet stort ry for sin fromhet, nestekjærlighet og visdom, og mange vendte seg til ham. I tillegg hadde han blitt berømt for en rekke religiøse og filosofiske skrifter. I 391 ble Augustin – mot sitt ønske, presteviet i byen Hippo og senere valgt til å etterfølge biskopen her. I bisperesidensen grunnla han et slags ordenssamfunn hvor alle ga avkall på eiendom og fulgte den strenge klosterregelen han skrev for dem. I 34 år var Augustin en av de mest betydelige biskoper i den kristne Kirkes historie i Nord-Afrika. Han ledet blant annet den daglige gudstjeneste, prekte på alle helligdager, forberedte katekumener til dåpen og dømte til og med i verdslige anliggender. Videre arrangerte han synoder, brevvekslet med alle betydelige menn i tiden, deltok på konsiler og måtte forsvare den katolske tro mot den ene kjetterbevegelsen etter den andre. Hele tiden skrev han.

Et av Augustins største og betydeligste verker er Confessiones (Bekjennelser), en selvbiografi frem til hans konversjon. Han skrev åpent om sine synder og feil, og har sammen med det andre hovedverket, De civitate Dei (Gudsstaten), fått stor utbredelse også utenfor teologers og studenters krets. Gudsstaten i 22 bøker ble skrevet etter goteren Alariks erobring og plyndring av Roma den 24. august 410 og hedningene angrep den kristne religion, som fikk skylden for imperiets ulykke. For å svare på dette skrev Augustin boken som først ble ferdig i 426. Boken er en utopi om det kristne samfunnet. Gudsstaten kan ikke tilintetgjøres av barbarene, fordi den finnes i menneskenes hjerter. Senere, da han lå på sitt dødsleie i 430, sto vandalkongen Geiserik (428-77) ved Hippos porter; men nettopp Gudsstaten og den ånd som den er forfattet i, har overlevd mange store riker.