Den hellige Augustin (354-430) ses som en av de store kirkefedrene i kristendommen og en av oldkirkens største teologer. I 1298 ble han og tre andre oppnevnt til kirkelærer, en tittel innen den katolske kirke som i dag kun innehas av 33 personer.

Han ble født i den lille byen Tagaste og var afrikansk romer, med kristen mor og Den hellige Monika, har da senere også blitt stående som idealbildet av en kristen mor. Augustins ubetingete omvendelse kom i 386, og regnes blant historiens viktigste. I ung alder ble han interessert i filosofi og studerte da Platons arbeider. Etter å ha tatt steget fullt over i kristendommen skrev han – foruten en lang rekke tekster, blant annet de tre dialogene Mot akademikerne, Om det lykkelige liv og Om orden. Disse tekstene har blitt stående som viktige særlig innen den tidlige kirken og senere den katolske kirke.

Blant annet utformet Augustin også den såkalte predestinasjonslæren: I dette ligger det at Gud en gang for alle har valgt ut noen mennesker til evig salighet – andre til den evige fordømmelse, hvilket alle i virkeligheten fortjener. Hans perspektiv på samfunn og politikk ble bestemt av hans teologi, og særlig hans lære om arvesynden og av læren om de to stater (Civitates). Han utviklet en tvangspreget opptatthet av ”massa peccati” og ”massa damnata”, som førte til et svartsyn som for eksempel dømte udøpte barn til evig fordømmelse.

Det finnes ulike tolkninger av syndefallsmyten innen kristen teologi. Imidlertid kan Augustins arvesyndlære kort opp ­summeres som følger: I paradiset var Adam i besittelse av fri vilje. Dette innebar at kroppen var fullstendig underlagt den for­nuftige viljens kon ­troll, en kontroll forbeholdt Guds nåde. Men Adam misbrukte sin frie vilje da han spiste av kunnskapens tre, og var derfor ulydig mot Gud. Straffen var utdrivelsen fra paradiset og at Adam og Eva ble dødelige. Dermed gikk også den kontroll viljen hadde hatt over kroppen tapt, noe som førte til at begjæret tok makten over menneskene. Skylden for Adams overtredelse går over på alle Adams etterkommere.

Som følge av Adams synd ble hele menneskeheten en fordømmelsesverdig syndemasse, altså ”massa peccati”. Menneskets natur ble etter fallet fordervet. Adam ble i paradiset gjennom skapelsen utstyrt med en fri vilje, som satte ham i stand til å velge mellom godt og ondt, men den gikk nå tapt. Etter (synde)fallet kan menneskene bare ville det onde, og kun gjennom Guds nåde – som er Hans frie gave, vil noen få bli satt i stand til også å ville det gode. Augustin mente at hvem som skal nyte godt av denne nåde var forutbestemt av Gud, og ingenting mennesket gjør kan påvirke dette utvalg.

Hans lære om seksualitet og ekteskap er også ofte angrepet, og spesielt hans overbevisning om at arvesynden overføres ved samleie. Dette og tanken om at seksuelt samliv er syndig – med unntak for det eksplisitte formål å føre slekten videre, har senere blitt avvist av den kristne tradisjon. Imidlertid har få eller ingen kristne forfattere skrevet med samme dybde om nestekjærlighet og Treenigheten.