Døden er ikke siste stoppested for et menneske. Dette er de kristnes tro og overbevisning. Kristendommen er ikke alene om dette synet, men hvordan skal vi egentlig forstå forholdet mellom livet her på jorden og et liv etter døden?
Døden som inngangsporten til en annen form for liv
Mange mener at å tro på et liv etter døden er ren fantasi og illusjon, at vi har mer enn nok med å leve et liv her på jorden. Leve våre liv så godt vi kan og forsone oss med at døden er siste stoppested før vi ender på samme måten som alt begynte; ”fra jord til jord”. Vår jordiske tilværelse er over.
Kristen tro hevder på sin side at et menneske ikke bare lever temporært i tid og rom her på jorden, at alt som er et menneskes liv befinner seg mellom vugge og grav. Det er mer. Fortsettelse følger. Døden er bare en overgang til noe som er både langt mer å foretrekke og genuint ekte. Vi kommer ”hjem”. Slik vi opprinnelig kommer fra Gud, er skapt av Gud, er ”guder i menneskeskikkelse”, menneskelige former skapt i Guds bilde, vender vi tilbake til Gud når vi dør.
Hva som skjer etter døden, er det uenighet om. Noen religioner tror at menneskene har muligheten for, eller blir dømt til, å komme tilbake til jorden, avhengig av hvordan de har levd sine liv. Men reinkarnasjon er ikke en vanlig oppfatning blant kristne, og er ingen offisiell lære i kristendommen. Det er allikevel flere eksempler i Bibelen på at mennesker som har dødd har vist seg for levende mennesker igjen. Jesus er det fremste eksempelet på dette.
Tid, rom og evighet
Slik forstått er et menneske samtidig og parallelt både en form for liv som lever i tid og rom og en sjel som er evig. Det som er ”her” og det som er ”der” er ikke atskilt selv om vi opplever det slik.
Tid, rom og evighet er bare ulike sider av det samme livet som alltid eksisterer i en eller annen form.
Som med all form for energi når den inngår en ny forbindelse, blir den ikke ”borte”, men omdannes bare til en ny form. Ut fra kristen tro ”omdannes” vi når vi dør til å vende tilbake hva vi opprinnelig kommer fra, er, og har vært ”hele tiden”. Vi har bare glemt hvor vi kommer fra. Livet på jorden blir derfor som en egen opplevelse og erfaring i det som utgjør det vi kan kalle Altet.
Evigheten er ikke lineær
Logisk nok kan ikke noe som er ”evig” samtidig forstå på samme som en linje fra A til B. Evigheten er ikke lineær, men utgjør hele alfabetet og taler et språk der absolutt alle muligheter for kontinuerlig kommunikasjon og skapelse, tegn, koder, fortolkninger og historier utgjør et endeløst potensial av alt som er og ikke er. Alt henger sammen. Alt er gjensidig avhengig av hverandre.
Døden er ikke noe vi trenger å frykte
Døden forstått i et kristent perspektiv er derfor ikke noe vi trenger å frykte. Mennesker som har hatt nær-døden-opplevelser (NDO) bekrefter dette. De fleste som har slike erfaringer, hevder at de opplever nettopp en slik altomfattende kjærlighet som Bibelen snakker om. De føler at de er kommet hjem, og de fleste vegrer seg for å vende tilbake til sitt ”jordiske” liv igjen.
