Frelsesarmeen er kjent verden over, og det kan nesten virke som de alltid har vært her. I organisasjonssammenheng har de en imponerende og lang historie. Den er verdt å få med seg uansett trosretning
Den spede begynnelse
Råttene til Freslesarmeen finner vi øst i London. Her bodde metodistpresten William Booth med sin kone og syv barn. England var i 1865 en stormakt, men likevel så Booth mange forferdelige skjebner i datidens klasseskillesamfunn. I gaten hvor de bodde fant man alt fra utsultede barn til prostituerte, hele den negative skalaen av et indusrialisert samfunn, uten et sosialt hjelpeapparat.
En kveld i 1865 slo det ned i ekteparet at noe måtte gjøres. Alle mennesker var like mye verdt, og dette kunne de ikke sitte å se på. De ville ut i den endeløse køen av tragiske skjebner å endre deres liv, og gi håp til at alt kunne endres.
Soup, soap and salvation
Ekteparet Booth oppdaget raskt, at å gi sultne og skitne mennesker frelse alene ikke var veien å gå. Hele mennesket måtte sees med alle sine behov. Det første suppekjøkkenet kom på plass, med det passende navnet «food for millions». Frelsesarmeen var i gang!
Det var mange som sto på å hjelpe folk sosialt i datidens London, men Booth og hans arme skilte seg ut. Det spesielt etter at de tok militre virkemidler i bruk. Årsaken til at det ble slik var en ren tilfeldighet, og skyldtes Elijah Cadman. Han hadde ansvaret for å starte den kristne misjon (Frelsesarmeens første navn) i Whitby. Han trykket opp løpesedler om «halelujahæren» som førte krig i byen. I en tid hvor redselen for krig mot Russland var stor, viste dette seg å være et markedsføringsstunt av de store. 3000 nye medlemmer førte dette til.
Den militære utformingen
Det var en diskusjon mellom Booth og en av hans sønner som utformet den mer militære utformingen av Den Kristne Misjon. Diskusjonen gikk på hvordan de ville bli oppfattet og forstått. Var de frivillige eller kunne de betegnes som noe annet? Booth kom da med at de var soldater, soldater for Gud, og ikke krig.
Deretter kom utformingen med en frelsesarme (salvation army), og den militære utformingen. Hele organisasjonen ble endret, og restrukturert slik at alt foregikk etter et militært mønster. Booth var generalen, en tittel Frelsesarmeens verdensledere fortsatt innehar. Prestene ble offiserer og medlemmene ble soldater. I tillegg kom uniformene på plass og Frelsesaremeen var et faktum.
Spredte seg raskt
Den militære strategien var en suksess og førte til at Frelsesarmeen raskt spredte seg til flere land. I låpet av 1880-tallet kom armeen til land som USA, Frankrike og Norge, bare for å nevne noen. Frem til Booth gikk bort rakk han å se sin arme av frelsere spre seg til hele 58 land.
Norge fikk også sin avdeling i 1888, og Booth var selv på reise til Norge og holdt tale. Frelsesarmeen fikk raskt fotfeste her i landet også, med sitt slagord suppe, såpe og frelse. Organisasjonen vokste raskt, til tross for enkelte vanskeligheter. I dag er den blitt en naturlig del av det norske frivillighet – og frelsesarbeidet.
