Trykkekunsten regnes for å ha stimulert reformasjonen innen den vestlige kristendommen. Reformasjonens bakgrunn var en tidligere reformbevegelse innen den katolske kirke, i tillegg kom renessansen med sine studier av de gamle tekster og vekt på individet. Utviklingen ble også stimulert av trykkekunstens oppfinnelse, den økende handel og framveksten av en middelklasse.
Det var tyske Johann Gutenberg (født ca 1400 i Mainz, død der 3. februar 1468), en gullsmed og metallurg, som har blitt berømt for å utvikle boktrykkerkunsten. Imidlertid var det oppfunnet andre trykkteknikker både i Kina og Korea tidligere.
Gutenberg bodde i Strasbourg fra 1434 til 1444, hvor han hadde familie på sin mors side. Gjennom rettsaktene, det vil si rettsdokumenter, fra den såkalte Dritzehn-prosess, er det mulig å fortelle noe om Gutenbergs forretnings- og håndverksmessige aktiviteter. Blant annet tok han Andreas Dritzehn i lære fra 1437, for at lære ham polering av edelsteiner. Gutenberg etablerte på samme tid et finansieringsselskap med flere partnere til at forhåndsbetale en ny teknisk metode. En kontrakt ble inngått fogd Hans Riffe von Lichtenau, hvor det ble avtalt å starte med produksjon av pilgrimssouvenirer. Andreas Dritzehn og Gutenberg skulle sammen fremstille pilgrimsspeil av en bly-tinn-legering til Aachen-pilgrimsferden i 1439.
Andreas Dritzehn døde imidlertid i 1439, før produksjonen var ferdig. Dennes brødre prøvde derfor å saksøke firmaet til Gutenberg, for at få en del av den investerte kapital tilbake.
Ulike kilder avslører at Gutenberg oppholdt seg i Mainz fra 1448. Her inngikk han en kredittavtale på 150 Gylden med sin fetter Arnold Gelthus. Antageligvis investerte Gutenberg pengene han lånte i et trykkeverksted i Humbrechthof, som lå i Mainz’ gamle bydel. Rundt 1450 hadde han kommet så langt i sine eksperimenter at han begynte med sats og trykk av enkeltbladstrykk og bøker. De tidligste trykk som kan henføres til Gutenbergs første trykk deles i to grupper, der den ene gruppen var såkalte småtrykk som ordbøker, små grammatikkbøker, avlatsbrev og kalendere. Til den annen gruppe hører latinske bibler. Den første store bokproduksjonen i Gutenbergs trykkeri, var Bibelen skrevet på latin. Denne har senere blitt kjent under navn som Biblia Latina, «Gutenberg-bibelen» og «42-linjersbibelen».
Imidlertid produserte Gutenberg flere bibler, på den måten som forble normen helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet. Disse trykte biblene er nærmest en forutsetning for spredningen av den protestantiske læren, som fremhevet at den enkelte sto i direkte relasjon til Gud. Særlig mange pietistiske forkynnere hevdet at den enkelte selv skulle lese Jesu ord og Bibelen, man skulle ikke overlate tolkningen av Bibelen til presteskapet alene. Det var altså i religiøse spørsmål at reformasjonen sådde tvil om kirkens autoritet. Imidlertid var en konsekvens likevel at dette ga et klima for å så tvil om autoritetene også i andre spørsmål, som i filosofi og vitenskap, eksempelvis det jordsentrerte verdensbilde.
