Mange forbinder de forskjellige høytidene med bestemte matretter, spesielt henger julen sammen med ribbe, lam og lutefisk, tilberedt på ulike vis, enkelt eller som gourmetmat, alle retter som har opprinnelse i førkristne og hedenske tradisjoner. Likevel er det mange av dagens matvaner som har sitt utsprang fra kristne tradisjoner, og følgelig ligger det mye symbolikk bak hvorfor man spiser nettopp som man gjør.
Et godt eksempel på dette er påskeegget, som symboliserer oppstandelse og fødsel, noe som henger sammen med Jesu oppstandelse i nettopp påsken. I utgangspunktet var det også kylling til påske, men da disse krever noe mer forberedelse enn egg, gikk man etter hvert bort fra disse. Det samme med påskelammet, men i motsetning til oppstandelse, symboliserer dette offergaven, nemlig slaktet, og det var svært alminnelig at man tidligere alte opp lam ene og alene til dette formålet.
Pinsen er høytiden for fisk, siden fisk er symbolet på faste, og Jesus skal ha mettet 5.000 mennesker med fem brød og to fisker. Dessuten har fisken fått en posisjon innen kristendommen fordi de fleste av apostlene opprinnelig var fiskere, men fikk i oppgave av Jesus å istedenfor gå ut og fiske mennesker til forelesningene hans.
Brød og vin har også sine faste plasser i de kristne tradisjoner, og her er det mye symbolikk involvert. For eksempel forbindes det å bryte brødet med Jesu siste måltid, og til tross for det ikke er så mye brukt rent matmessig, henger det fortsatt igjen i mange kirkelige handlinger, ikke minst ved nattverden. Det samme med vin, som i samme sammenheng brukes til å symbolisere Jesu blod.
