Over halvparten av verdens kristne befolkning tilhører den katolske kirke og defineres som katolikker. Dette utgjør omtrent 1,198 milliarder mennesker i 2010, det vil si at i overkant av 16 % av verdens befolkning. Begrepet ”katolsk” betyr allmenn eller universell, og refererte opprinnelig til den kristne kirke generelt. Alle som er døpt i Den romersk-katolske kirke regnes som katolikker, og katolisisme baserer seg på Den katolske kirkes tro.

Innen katolisismen spiller ritene en viktigere rolle enn i protestantisk kristendom. Den katolske kirken skiller mellom obligatoriske og frivillige riter. Obligatoriske riter angår menneskets forhold til Gud, mens de frivillige ritene er knyttet til Jomfru Maria (for eksempel rosenkransbønnen) og helgenkult. Som det skulle fremgå over er en rite ofte en religiøs handling eller hendels, som består av eller inneholder et eller flere ritualer. Et ritual er et (tradisjonelt) handlingsmønster som har et symbolsk innhold og som følger visse retningslinjer, mens riten er den begrunnende og kontekstuelle overbygning for et gitt ritual.

Sakramentene tilhører de obligatoriske ritene. Selve ordet sakrament betyr helliggjørelse. De må utføres av en presteviet mann, som er den eneste som kan formidle nåden og omfatter følgende handlinger:

Sakramentene har nærmest en automatisk virkning og de er hellige handlinger som forandrer en persons forhold til Gud (nåde). Kirken forvalter nåden på vegne av Gud. Både nåden fra kirken via prestene til de troende formidles gjennom sakramentene, som blant annet kan få tilgitt sine synder gjennom botssakramentet. Dette krever imidlertid at den troende angrer, ber om tilgivelse og viser dette ved at den enkelte gjennomfører den eller de pålagte botsøvelsene. Dette var også bakgrunnen for avlatshandelen, det vil si kjøp og salg av botsøvelser som utviklet seg i høymiddelalderen, blant annet for å finansiere store byggeprosjekter som Peterskirken i Roma.

Å delta i søndagsmessen anses som den viktigste av de obligatoriske ritene. En kan meget vel sammenligne katolikkenes deltakelse i søndagsmessen, med islams påbud om fem daglige bønner og jødiske forordninger rundt sabbaten. Nattverden inngår alltid som en del av dette ritualet, og er årsaken til søndagsmessens sentrale plass. Katolisismen ser på nattverden som et mysterium, til forskjell fra protestantismen som regner nattverden som en symbolsk handling. Ifølge katolsk tro blir brød og vin faktisk og reelt omdannet til Jesu kjøtt og blod i det presten uttaler ordene «dette er mitt blod». Denne læresetningen regnes som et mysterium, og utgjør messens mest hellige element. Nattverden inngår forøvrig som et fast element i alle de obligatoriske ritene og sakramentene.

I tillegg kommer de obligatoriske som markerer Endringer i et menneskes status (dåp og ekteskap) og ulike tidsperioder (jul og påske) markes ofte gjennom så kalte overgangsriter. Slike finner sted i kirken og en prest leder disse obligatoriske ritene, til forskjell fra valgfrie riter som pilegrimsferd, bønn, helgenkult og Maria-dyrkelse. Disse er hellige handlinger som de troende selv kan velge å utføre. De kirkelige ritene markerer årets gang med søndagsmessen som den viktigste.