I 2010 var det rundt regnet 1,198 milliarder mennesker, eller i overkant av 16 % av verdens befolkning, som tilhører den kristne grupperingen katolikker og den katolske kirke. Begrepet katolsk” betyr allmenn eller universell, og viste opprinnelig til den kristne kirke generelt. Alle som er døpt i Den romersk-katolske kirke telles som katolikker, og katolisisme baserer seg på Den katolske kirkes tro.
Sakramentene tilhører de obligatoriske ritene som katolikker må delta i regelmessig, og er nødt til å utføres av en presteviet mann, for det er bare slike som kan formidle nåden. Nedenfor omtales nattverden, som er et av de viktigste sakramentene av følgende syv sakramenter (nattverd (eukaristi), dåp, konfirmasjon, ekteskap, prestevielse, skriftemål/bot og sykesalving). Disse ritene er viktige innen den katolske lære, hvor obligatoriske riter angår menneskets forhold til Gud.
Et avgjørende sakrament er nattverden. Ordet er avledet fra ”kveldsmåltid” og ble innstiftet av Jesus natten før han ble korsfestet. Dette gjorde han med en oppfordring til disiplene om å gjøre dette til minne om ham. I kirkelig språkbruk brukes også betegnelsene eukaristi – ettersom takkebønnen alltid har spilt en stor rolle i forbindelse med nattverdfeiringen, kommunion som viser til fellesskap, fordi nattverd er fellesskap mellom de nattverdfeirende og Kristus og mellom de nattverdfeirende innbyrdes, samt messe – det vanlige navnet på nattverdgudstjenesten i de vestlige land.
Dette sakramentet har vært en sentral kristen handling i kirken. Allerede i oldkirken begynte man å se på nattverd som en etterligning eller en gjenfremstilling av Kristi offer på korset, og i senantikken og gjennom hele middelalderen ble dette den sentrale tanke, noe som blant annet førte til en sterk økning av antall nattverdgudstjenester samtidig med at nattverden trådte sterkt tilbake som måltid og dermed mistet sitt egentlige preg.
På et senere tidspunkt ble den nytestamentlige hovedtanke reformert. Det vil si at nattverden er en gave fra Gud til oss og innstiftet for at alle kristne skal delta i måltidet ved både å spise brødet og drikke vinen. Det som kalles en realistisk oppfatning av nattverden ble opprettholdt av Martin Luther. Denne hevder at Kristi legeme og blod virkelig er til stede i brødet og vinen, uten at det skjer noen forvandling av elementenes substans. Dettes siste hevdes av den såkalte transsubstansiasjonslæren. Zwingli reduserte nattverden til vesentlig et symbolsk minnemåltid, mens Calvin gikk en mellomvei og betonte Kristi åndelige nærvær i nattverden, idet hans legeme og blod jo er i himmelen og ikke samtidig kan være i nattverdelementene.
Å delta i søndagsmessen anses som den viktigste av de obligatoriske ritene, og kan eksempelvis sammenlignes med islams påbud om fem daglige bønner. Nattverden gir søndagsmessens sentrale plass, og ses som et mysterium, hvor brød og vin faktisk og reelt omdannes til Jesu kjøtt og blod i det presten uttaler ordene «dette er mitt blod». Denne læresetningen regnes som et mysterium, og utgjør messens mest hellige element. Som det burde fremgå av ovenstående er nattverden et fast element i alle de obligatoriske ritene og sakramentene.