Konfirmasjon

Konfirmasjon er en seremoni som knyttes til dåpen, hvor Gud nok en gang bekrefter det løftet han ga da barnet ble døpt. Lær mer her.

Slik begynner det

Når en ungdom skal konfirmeres begynner seremonien ved at alle konfirmantene trer inn i kirken samtidig. Deretter vil de ta plass på egne seter foran i kirken. Presten vil åpne med å sitere deler av bibelen og be en bønn på vegne av konfirmantene. Det er ikke uvanlig at tilhørerne synger med på de salmene som blir presentert.

Presten gjør også en annen viktig ting, og det er å holde en tale rettet mot konfirmantene. Denne talen er delvis integrert i resten av prekenen, og presten vil ofte ha egne personlige innslag i talen som reflekterer den verden konfirmantene nå begir seg ut i. Det er viktig å huske at konfirmasjonen er en bekreftelse av Guds kjærlighet til konfirmantene, som først ble klargjort ved dåpen.

Bekjennelsen

Etter å ha holdt en preken, med sitater fra bibelen samt en tale til konfirmantene vil presten gå videre. Her vil han be konfirmantene om å avsi en trosbekjennelse til Gud, og det er vanlig at alle i kirken deltar på dette. Etter dette følger det som kan kalles den egentlige konfirmasjonen. Alle ungdommene blir delt opp i en rekke, hvor de én for én går opp til alteret.

Her vil presten gjøre én av to ting. Den første er å legge hånden på hodet til konfirmanten og gi sin velsignelse. Ofte skjer dette i samsvar med en personlig tekst eller utdrag fra bibelen etter konfirmantens eget ønske. Den andre måten er svært lik, ved at presten spør konfirmanten om han aksepterer trosbekjennelsen.

Glede og samhold

Mange forbinder nok konfirmasjonen med glede, gaver og besøk fra familie og venner. Tradisjonene for konfirmasjon varierer fra kirke til kirke, og avhenger av hvor man er i verden. I Norge er det vanlig at man holder en fest i etterkant, med god mat og drikke. Dette er en tid for samhold med familie, og for å gledes over den milepælen konfirmanten har nådd i sitt liv.

Etter at middagen har blitt fortært, er det også vanlig at konfirmanten velger å holde en kort tale til de frammøtte. Denne talen kan inkludere konfirmantens håp om framtiden, takk til de fremmøtte og hilsninger til familie og venner.

Tiden etter

Dagen derpå er det vanlig for konfirmanten å ha en litt underlig følelse. Enda konfirmasjon ikke gir noen rettigheter, er det fortsatt en viktig milepæl i livet til den det gjelder. Man har på en måte trådt inn i de voksnes rekker. Det er vanlig å motta takkebrev i ettertid, som man burde svare på med egne brev.

Konfirmasjon er også en tid til refleksjon over sitt eget liv og kristne tro. Da man døpes har man liten mulighet til å forstå hva som skjer rundt en selv, men i konfirmasjonsalder er dette lettere. Å konfirmeres handler derfor om mye mer enn kun gaver, god mat og drikke. Det handler om å bekjenne sin troskap til Gud, samt å motta hans kjærlighet på nytt.