Det som omtales som ”tidlig kristen kunst” betegner kristen kunst laget frem til ca. 500 etter Jesu fødsel. En spesiell retning innen kristen billedkunst kan følges tilbake til litt før 200 e.Kr. Den følger rent stilistisk den samme utviklingen som samtidig romersk kunst. Kristendommen overtok også symbolske og dekorative motiver fra romersk kunst. Trolig ble det også hentet inspirasjon fra den billedkunst som ble utviklet i visse jødiske samfunn. Dette siste var imidlertid en overtredelse av det tradisjonelle jødiske billedforbudet. Mirakler dominerer det rike utvalget av bibelske scener blant de eldste monumentene. Foruten miraklene kommer en rekke symbolske figurer, som for eksempel Den gode hyrde og andre.
På 300-tallet og med kristendommens gjennombrudd, som fant sted under Konstantin den store, ble det utviklet monumentale komposisjoner i de store, nye kirkene som reiste seg. Særlig spilte mosaikkene en dominerende rolle. På gulvet var komposisjonene i mosaikken gjerne løsere, og med figurene plassert i felter eller spredt jevnt ut over flaten. I dem finnes Det er relativt få bibelske scener i slike mosaikker, fordi man helst ville unngå å tråkke på de hellige personene som ble avbildet. Derfor er det helst symbolske og dekorative motiver som dominerer her.
Det later til at det tidlig kom en mer dogmatisk ikonografi på veggmosaikkene. Disse ble oftest konsentrert over søyleradene i kirkens midtskip, i apsis og på triumfbuen foran denne. Santa Maria Maggiore i Roma, fra 430-årene, har for eksempel scener fra Det gamle testamente over søylene og scener fra Jomfru Marias liv og Jesu barndom på triumfbuen. På omtrent samme tid finner man også kristne motiver både i tekstilkunsten og i bokmaleriet, hvor de ledsaget Den hellige skrift.
Det er bevart noen statuetter med religiøse motiver, men det er relieffene på sarkofagene, kister, som dominerer i tidlig kristen kunst. Dette skyldes at rundskulptur, altså frittstående og tredimensjonale skulpturer, spilte en svært beskjeden rolle i tidlig kristen kunst. På disse sarkofagrelieffene er det særlig miraklene og scener fra Jesu, samt fra apostlenes liv som dominerer. Disse siste kjennes fra siste halvdel av 200-tallet, men det er først med Konstantins toleranseedikt av 313 man kan snakke om noen større produksjon av sarkofager med kristne motiver.
Frem mot midten av 300-tallet er scenene som dekorerer sarkofagene sidestilt med sarkofagfronten og de går over i hverandre uten tydelig skille. Senere ble det mer vanlig å dele opp sarkofagfronten ved hjelp av trær, søyler o.l., og motivene ble i tillegg mer dogmatiske. Den store perioden for tidlig kristne sarkofager, for slike utsmykkete kister, var på 300-tallet, siden gikk produksjonen tilbake. I det påfølgende århundret (400-tallet) er det blant annet bevart en del sarkofager fra Ravenna. Her er det mange som er dekorert med symbolske motiver, som for eksempel lam og duer. Inspirasjonen kan kanskje komme fra bysantinsk kunst.
I tillegg ble det også skapt dekorative arkitektoniske relieffer til kirkene. Disse relieffene ble utformet både i tre, som dørene til kirkene Santa Sabina i Roma og Sant’Ambrogio i Milano, men også i elfenben. Elfenben ble hovedsakelig brukt til bokomslag og diptykher. Dette siste er todelte billedfremstillinger som innholdsmessig er knyttet sammen og danner et hele, for eksempel som alterutsmykning.
