Det er i enkelte kretser hevdet at julen egentlig er en hedensk fest, og at det ikke har noe med kristendom å gjøre. Dette kan man med rette si er feil, men det stemmer at selve ordet jul er en overlevning fra vikingetiden.
Julen
I tidligere tider, før kristendommen, fantes det en fest som skulle hylle at solen snudde. Denne festen fant man både hos vikingene og i andre kulturer. Julen slik vi kjenner den i dag har hatt en lang utvikling, med innslag fra flere forskjellige kulturer og religioner. Det hele begynte etter Jesu død, med en feiring for Jesu fødsel. Spor etter slik feiring finnes allerede så tidlig som i år 130, uten at dette ble en tradisjon. I dag feires jul over hele verden, og det har vært koblet opp mot Jesu fødsel siden år 300.
Julens opprinnelse
Julens opprinnelse, med feiring den 24. eller 25. desember stammer fra år 300. Konstantin den store fastsatte 25. desember i den romerske festkalenderen, som Herrens fødedag. Selve valget av desember har ikke med de gamle feiringene av solen å gjøre, men kommer fra en gammel jødisk skikk. De mente at profeter ble drept på sin egen unnfangelsesdag. Jødene mente han døde den 25. mars, og da ville 9 måneder senere bli 25. desember være fødedagen. Valget av dag har altså en religiøs begrunnelse.
Hvorfor hevder enkelte at jul er hedensk?
Vi kan til stadighet lese om at jul egentlig er en hedensk skikk. Dette skyldes rett og slett en sammenblanding av hedensk og kristen historie, og et notat i utgaven av en syrisk bibel av Dionysius bar-Salibi. På 1100-tallet ble det i tillegg hevdet at romernes solfest og kristenmessen var på samme dag. På 1800-tallet ble denne diskusjonen tatt opp blant protestanter/katolikker, men ikke gjort noe videre med. Utsagnene ble ikke diskutert på flere hundre år, og fikk dermed lov å feste seg. Kanskje ville det fortsatt vært en slik oppfatning blant allmennheten om ikke vi i dag hadde vært mer kildekritiske. Skal man koble sol og jul sammen må det i så fall være med Bibelens ord i bakhodet, at Jesu er rettferdighetens sol (Mal 3,20).
Julen i dagens samfunn
I dag feirer vi jul i de fleste land, og selv om enkelte skikker stammer fra mer hedenske tradisjoner, er Herrens fødsel essensen for oss. Juletreet er, for eksempel, i utgangspunktet en tysk skikk, som nå har fått innpass i de aller fleste grener av religion. Treet har hatt betydning i både hedensk og religiøs tro. Opp gjennom årene har julens tradisjoner fra forskjellige nasjoner og religioner blitt adoptert av blant annet den protestantiske kirke, via den eldre katolske kirke. I dag omfavner vi dette som tradisjoner, og ikke som symboler for vår tro. Jul er en feiring og handler om Jesu fødsel, familie og venner – ta oss tid til å verdsette Jesus, Gud og de vi er glade i.
«De mente at profeter ble drept på sin egen unnfangelsesdag. Jødene mente han døde den 25. mars, og da ville 9 måneder tidligere bli 25. desember være fødedagen.»
Skrive feil, 9 måneder senere***
9 måneder tidligere er i juni
Hva er kilden som er brukt i forhold til Jesus fødsel er 25. mars og kilden til at man mente profetene døde 9 mnd etter deres fødselsdato?
Det står jo skrevet at han døde på sin egen unnfangelsesdag, da må jo han bli født 9 mnd senere.
Kor i bibelen står det at ein skal feire Jesus fødselsdag og det er ingen av desiplene som har oppfordret noken å feire Jesus fødseldag heller. Og kva dekning har ein for å hevde ut frå bibelen at Jesus er ein profet og ikkje Guds sønn som i så måte er forutsetningen til at Konstantin kunne anta at fødselsdatoen til Jesus kunne bli den 25 desember skyldes i større grad, å bruke Romerenes solgud «dies natalis Solis invicti» sin fødselsdag til også å gjelde Jesus sin fødsrldag enn ein regnefeil.
Det som forøvrig er betimelig er den moderne Julefeiring som meir og meir ligner det optinelige Joleboltet frå hedinsk tid der man pyntet med trer busker inne i husene, samt nisser og engler og denne Romerske Solgud dyrkelsen.
Ja. det er viktig å huske at romerne tilpasset kristendommen da de gjorde den til statsreligion. Og vi vet vel egentlig ikke alle endringene de gjorde.
Når det gjelder kristendommens innføring i Norge så vet vi at hedenske skikker holdt seg lenge etter at landet var «kristnet». Bloting forekom også. Det ble etterhvert maktpåliggende å få folk til å slutte rekkene om kristne feiringer. Jeg mener at at Snorre skriver noe om at det ble akseptert at folk tok med seg hedenske skikker over i kristendommen så lenge de foregikk innenfor rammen av kristne feiringer og at hedenske feiringer opphørte. Slik flyttet vel ordet jul seg. Det samme gjelder vel troen på fjøsnisser,
Finner det en smule underholdende at dere omtaler denne ene guden (av flere tusen mulige) og Jesus som faktiske personer.
Er dette innenfra eller utenfraperspektiv?