Det nye testamentet

Det nye testamentet, er den yngste og mest moderne delen av bibelen. Den gjengir Jesus liv, død og oppstandelse samt mye mer.

Opprinnelse

Det nye testamentet omtaler lærdommen og livet til Jesus, i tillegg til viktige hendelser for de kristne i tiden etter Jesus’ død. Det nye testamentet er en viktig del av misjonsarbeid verden rundt, og sammen med det gamle testamentet utgjør den fundamentet for den Kristne tro og lære. På grunn av kristendommens sentrale posisjon i Europa, har det gjennom historien hatt en enorm innflytelse på politikk og samfunn i de aller fleste land.

Det nye testamentet er opprinnelig nedskrevet på Gresk i det første århundret etter Jesus’ død. Dette skjedde på forskjellige tidspunkt, og ved hjelp av Jesus’ første Jødiske disipler. Omtrent alle Kristne denominasjoner regner 27 av de opprinnelige bøkene som deler av testamentet. Eksperter strides om det eksakte tidspunktet for når testamentet ble nedskrevet, men de fleste mener det ikke kan være senere enn 150 år etter Kristi død.

Inndeling

Testamentet består som sagt av 27 bøker, og disse kan separeres inn i diverse kategorier. Den første er evangeliene og dette omhandler spesielt Jesus’ fødsel og tilblivelse. Disse fortellingene har blitt skrevet av forskjellige personer, slik som Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Her finner man for eksempler flere av de lange talene gitt av Jesus, og de siste ukene av hans liv som følge av korsfestingen.

En annen del kalles Paulus Brev og disse gir et innblikk i den striden og splittelsen som inntraff i noen av de tidligste Kristne menighetene. For eksempel skrev Paulus et brev til den korintiske menigheten hvor han ba de holde sammen og støtte hverandre med den hensikt å unngå splittelse.

Andre brev og Johannes’ åpenbaring

I denne delen finner man blant annet brevet til hebreerne. Dette faller som nummer 19 i den kanoniske rekkefølgen, og inneholder en del viktige sammenligninger. Forfatteren hevdes å være Paulus, enda man ikke har klart å fastslå dette med full sikkerhet. Her trekkes en del paralleller mellom det gamle og nye testamentet, med fokus på den pakten folket har inngått med Gud. I forenklet form kan man si at budskapet i det nye testamentet overgår det gamle, og det stadfester samtidig at Jesus er Guds sønn, og at han har høyere status enn alle jordiske prester.

Johannes’ åpenbaring er en interessant del av det nye testamentet. Dette er i hovedsak en fortelling om tidens ende, med fokus på katastrofer og profetier om jordens ultimate undergang. Her gjøres det klart at de som tror på Jesus og Gud vil bli frelst, mens de vantroende vil møte fortapelse.

Splittelse i kirken

Gjennom tiden har flere kristne menigheter splittet seg, og eksempler på dette er katolikker, protestanter, baptister og koptisk kristne. Disse skiller seg også fra hverandre ved at de alle aksepterer hele eller kun deler av det nye testamentet.

Dette gir spesielt utslag innen det som kalles de apokryfiske tekstene. Dette er kristne tekster som gjennom tiden har blitt avist av de religiøse lærde. Apokryfene er dermed en stor sammenligning religiøse tekster fra denne tidsperioden som ikke anses som hellige. Noen kristne denominasjoner aksepterer deler av disse, mens andre aviser tekstene.