Benevnelsen kristendom favner om mange forskjellige retninger av tro. Mye er felles, men det er forskjeller i blant annet praktisering, tolking av bibelsk tekst og bruk av ikoner. I dagens samfunn har ikke vi kristne noen problemer med at ikoner blir benyttet. Slik har det faktisk ikke vært bestandig. Det fantes en tid da bruk av ikoner ble sett på som blasfemisk.
Ikoner
Ordet ikon er opprinnelig gresk, og betyr bilde. Tradisjonelt vil det si et bilde som forestiller Jomfru Maria. Jesus eller begge deler. Bildene er ofte malerier som er malt på tre, men en finner også ikoner malt på lerret eller som mosaikk. I dagens kristendom finner en varierende bruk av ikoner, og de fleste kirker i landet har en eller annen form av dette.
Den retningen, som er mest kjent for sine ikoner, er Den Ortodokse Kirke. Den ortodokse Kirken ser ikke på ikoner som et bilde. Innenfor denne retningen er ikonene en manifestasjon, på en fysisk tilstedeværelse, av personen ikonet fremstiller. Den Ortodokse kirke benytter sine ikoner ved religiøs praktisering. Dette praktiserer vi ikke i den evangelisk-reformerte kirke, selv om en altså har ikoner i kirken.
Ødeleggelser av ikoner – Ikonoklasme
Ikoner har ikke alltid vært tillatt innenfor kristendommen, og har vært årsak til flere stridigheter opp gjennom historien. Enkelte hevder at Det Gamle Testamentets historie om Gullkalven er den aller første stridigheten om ikoner. Dette da tekst i GT gir klart uttrykk for at ikoner ikke er tillatt, da det vil si at en tilber andre guder enn Gud. Enkelte hevder at dette også kommer frem i de 10 bud, i form av «Du skal ikke ha andre guder enn meg».
Opp gjennom tiden har man hatt flere perioder hvor ikoner var forbudt. Det Bysantinske Riket ble på 600-tallet truet av Islamsk vekst. Islam tillater ikke ikoner, og fremveksten til Islam ble av keisere begrunnet med dette. Ikoner var avguder, og dermed hadde Gud sviktet det Bysantiske riket i harme. Dermed beordret keiser Leo III at ikoner skulle utryddes, og kristne som benyttet disse skulle forfølges. Forbudet varte frem til år 787, da det ble opphevet av kirkemøtet i Nikea.
Opphevingen av forbudet mot ikoner varte frem til år 814. Da fulgte en ny periode med forbud, samt forfølgelse av ikontilhengere. Dette tok slutt under keiserinne Theodora i år 843.
Ordet Ikon har fått flere bruksområder
I dag benyttes ordet ikon ikke bare i kristne sammenhenger. Ordet har fått en atskillig bredere bruk enn hva vi tradisjonelt kjenner til. Fra å ha vært noe, som symboliserer religiøse personer, benyttes ordet nå også om personer som har imponert. Nelson Mandela er en av disse, og kalles et ikon innenfor kampen mot rasediskriminering og apartheid. Byer har også sine ikoner, som for eksempel Salzburg. Her ses Mozart på som et ikon innenfor musikk.
Vi finner til og med ordet ikon benyttet til daglig nå. Sitter du foran en datamaskin nå har du mange ikoner på startskjermen din. Alle disse små bildene som symboliserer innholdet på datamaskinen. Ikon er fremdeles et bilde som skal symbolisere noe, selv om bruken har endret seg.
