Det har opp gjennom historien forekommet mye i religioners navn. En av disse er å dømme folk for kjetteri. Det vil si at en ble stemplet som en person som kom med vranglære. Ordet kommer opprinnelig via kristendommen, men benyttes i flere sammenhenger i forhold til avvikende meninger.
Kjetter
Inkvisisjonen
Ordet kommer, som så mange andre, fra gresk. Det betyr opprinnelig å velge. Det menes da en person eller en gruppe som velger å mene noe annet enn de vedtatte dogmer/regler. Det greske ordet ble tilpasset den religiøse ideologi via Ireneus av Lyons. Han var en ortodoks troende, og skrev Adversus Haireses (Mot kjetteri). Ordet kjetter kom da som et uttrykk på grunnlag av læren fra katarene. En ideologi som ble sett på som truende av den katolske kirken i middelalderens Frankrike.
Kjettere regner ikke seg selv som kjettere, men ser på de etablerte dogmene som kjetterske. Skal en ta noen eksempler, fra religionens verden, vil den katolske kirke og den protestantiske se på hverandre som kjettere. Da menes det at disse to retningene mener den andre driver med vranglære. Hva som da er kjettersk/vranglære vil altså avgjøres av en persons/ideologis ståsted. I dagens språk benyttes ordet heller mindre, men i enkelte historiske perioder var det viktig å ikke bli stemplet som kjetter.
Et kort historisk tilbakeblikk
Historien vår er mangfoldig på godt og vondt. Jakten på de som drev med kjetteri var omfattende, og brutal. Kirken jaktet opp folk, som deretter ble dømt til døden for kjetteri. Det var ikke uvanlig at det var uskyldige som ble dømt. I denne perioden så mange sitt snitt til å melde folk de ikke likte til kirken, som kjettere. I andre tilfeller skyldes anmeldelser rett og slett frykt for å selv bli tatt for kjetteri. I Norge kjenner vi godt til hekseprosessene, hvor antatte hekser ble dømt til drukning. Fløt du ikke da var du uskyldig. Fløt du derimot, var man skyldig i kjetteri.
De kristne dogmene ble i første runde begynt av St. Paulus med hans skrifter i NT. Han advarer mot vranglære og falske lærere, samt definerer en rekke læresetninger trosmessig. Disse dogmene, sammen med andre, ble vedtatt ved konsilet i Nikea i år 325. Den første kjetter en vet ble henrettet het Priscillianus av Avila i år 385.
Hvordan bestemmes kjetteri?
I dag er kjetteri et lite brukt ord, men det dukker opp innimellom. Hvem er det da som setter standarden for hva som er kjetteri innenfor kristendommen? Det må være en gruppe innenfor kirken som setter en slik merkelapp på folk og ting, et kirkelig råd med autoritet. Et råd som vi kan stole på tar avgjørelser som er riktige i forhold til vær tro.
Det bør også vurderes nøye hva som beregnes som kjetteri. Å være uenig i tolkninger og forståelse av kristendommen kan ikke i dag regnes som kjetteri. Det kan heller ikke være at en gjør feil i forhold til Guds ord eller kirken. Ingen er feilfrie, og tilgivelse er veien i slike sammenhenger. Heldigvis er kirken i dag meget forsiktig med å merke noe som kjetteri.
