Jesus ble henrettet fordi han ble betraktet som en sosial opprører og revolusjonær, men dette er ikke den viktigste årsaken til at Jesu død er avgjørende for den kristne tro. Den viktigste grunnen til at Jesus døde og stod opp igjen var at han kom til jorden for å frelse menneskeheten.
Bakgrunn
Bibelen består opprinnelig av 66 bøker som er blitt samlet gjennom historien og som etter hvert ble inndelt i det gamle og det nye Testamente. Flere steder i det Gamle Testamente refereres det til ”Messias” – den frelseren som skulle komme for å frelse Israel og hedningene, de folkene som ikke tilhørte ”Guds utvalgte folk”.
Kristendommen bygger sin tro på at Jesus som historisk person er den Messias som de gammeltestamentlige profetene forutså.
Paulus’ syn på Jesu død og oppstandelse
Paulus er sannsynligvis den største misjonæren i kristendommens tidlige fase. Uten Paulus ville ikke kristendommen spredt seg på den måten som den gjorde, selv om Paulus ikke selv opplevde Jesus mens han gikk på jorden. Paulus var tvert i mot en engasjert motstander av kristen tro, men så fikk han en åpenbaring, en opplevelse som førte til at han radikalt endret syn. Paulus er kristendommens teolog fremfor noen og har hatt størst innflytelse på hvilket syn Kirken i dag har på Jesu død og oppstandelse.
Jesu død uten oppstandelsen er for Paulus ingen kristen tro. Alt står og faller på at Jesus ikke bare døde, men også stod opp igjen. Jesus er for Paulus en levende realitet, selv om han ikke fysisk lenger er til stede. Dette er for Paulus selve beviset på at Jesus var Guds sønn, og at Jesus talte på vegne av Gud.
Jesus forutså selv sin død
Jesus var hva vi i dag ville kalt ”klarsynt”. Han forutså sin egen død og også hvordan det kom til å skje. Men han visste også at hans død var profetert i det Gamle Testamente (de bøkene i det gamle Testamente som for ham var Bibelen – det nye Testamente var jo av gode grunner ennå ikke skrevet). Jesus visste at det var nødvendig for ham å dø, selv om han gruet seg til det som skulle skje.
Han hadde et kall som han trodde fullt og fast på. Skulle menneskene tro at han virkelig var Guds sønn, var det ikke nok at han hadde utført tegn og undre. Han måtte også overvinne døden som fysisk fenomen – og slik vise at døden ikke er endelig, men at det var slik som han hadde forkynt mens han gikk omkring på jorden; at et menneske ikke bare er kropp, men også sjel og ånd – og derfor har evig liv.
Gjenopprettelsen med Gud
Jesu død og oppstandelse er for kristen tro de begivenhetene som demonstrerer at Jesus er Guds sønn, men viktigere er at utdrivelsen fra Paradis nå er opphevd. Det bruddet som skjedde fordi menneskene var ulydige, er nå leget. Forbindelsen med Gud er gjenopprettet.
Gjenopprettelsen var Guds plan for å frelse verden, ikke først og fremst for å redde menneskene fra de fysiske konsekvensene av å leve i verden, men for å gjenopprette den åndelige forbindelsen.
