Rundt år 2000 kom Halloweenfeiringen med «knask eller knep» i skuddet her til lands. I denne forbindelsen er det nok handelsstanden, og påvirkning av amerikans kultur, som er «synderen» for dette. I utgangspunktet er dette faktisk en kristen høytidsdag.

Halloween, eller Allehelgensdags, offisielle start

Allerede tidlig på 600-tallet ble allehelgensdag en kristen offisiell dag. Dette etter at den fra tidligere var kjent, men i en annen form enn nå. På 100-tallet fantes denne dagens spede begynnelse innenfor kristendommen, i form av tilbedelse av folk som hadde dødd en martyrdød.

Det var pave Bonifatius IV, som stiftet en ny daværende katolske skikk. På 700-tallet fastsatte pave Gregor III dagen til 1. november. Fra da og fremover har dette vært en fremtredende høytid innenfor den katolske kirken. Over tid ble den spredt rundt til andre land i Europa. Det er ikke til å komme fra at denne dagen også har vært inspirert av enkelte mer hedenske skikker i enkelte deler av verden.

Kelterne og Halloween

Det kommer frem av historiske skrifter at Halloween ble feiret av kelterne, og det lenge før kristendommen gjorde sitt inntog i Storbritania. Det er nok disse historiene som har vært med å stemple Halloween til en hedensk skikk.

Kelterne delte året i to, et sommerhalvår og et vinterhalvår. I november markerte man at sommerhalvåret var over. Feiringen inkluderte en symbolsk gest for at mørket kom, og alle lys ble slukket. Deretter markerte man overgangen fra lys til mørke med et stort bål. Forskjellige riter og ritualer skulle i tillegg hjelpe solen å samle krefter frem til den kom tilbake. I denne tiden trodde folk også at de døde vandret rundt mellom de levende, og derfor satte en også ut mat og drikke til døde slektninger og familie. Denne gesten skulle forhindre at de gode og onde åndene fra de døde skulle finne på ugang.

Kirken og Halloween

I kirkelig sammenheng er Halloween/Allehelgensdag dagen vi ber for de døde og de som måtte befinne seg i skjærilden, at de kan komme til himmelen. Tidligere var dette kun i den katolske kirken, og de feiret samtidig alle helgener. Over tid sprdete denne skikken seg, blant annet via innflytelsesrike irske munker. Allehelgensdag hadde ikke den samme betydningen i Europa som i de katolske områdene før i 998 da en abbed i et fransk mektig kloster fastsatte alle sjelers dag den 2. november.

Kirken i Norge har også tatt opp denne skikken, og holder prekner for de døde denne dagen.

Halloween, Allehelgensdag, alle sjelers dag

HalloweenUavhengig av hva en kaller dagen har den en hensikt innenfor den kristne tro, å be for de døde og minnes dem. Ser man historisk på det ser en fort at dagens skikker er en blanding av enkelte mer hedenske skikker og de religiøse motivene. Det sies at dette skyldes at den katolske kirken ikke klarte å få folk til å kvitte seg med hedenske skikker, og derfor heller kamuflerte de inn i den kristne tradisjonen.

Uansett hva en skulle mene, dagen er viktig for oss. De døde skal hedres og om barna vil gå «knask eller knep», vel det får være opp til hver enkelt.