Albrecht Dürer sitt tresnitt fra 1511 viser Kristus’ oppstandelse. Alle trosretninger innen kristendommen har til felles at de tror på Kristi inkarnasjon, som avgjørende gudsåpenbaring og hevder at hans fortsatte eksistens er en levende realitet. Albrecht Dürer var virksom på slutten av 14oo-tallet, og arbeidet både som maler, tegner, grafiker, gullsmed og kunstteoretiker. Han anses som ledende og blant de beste billedkunstnerne i det tyske rike under reformasjonen, og som en av de fremste kunstnere i den vestlige kunsthistorien.

Reformasjonen ble utløst av Martin Luther da han med sine 95 teser mot sider av avlatshandelen den 31. oktober 1517, satte i gang en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet. Dette fikk også innvirkningen på kunsten, og blant annet en rekke kirker fjernet alle avbildninger av Kristus, da det var ordet og forkynnelsen som kom i fokus. Det var den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse, understreket Luther. Han ønsket at menneskene skulle ha en mer direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke. Reformasjonen spredte seg fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike, mens det i England oppsto en parallell reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet. Mange nordeuropeiske monarker omfavnet reformasjonens ideer, fordi den sammenfalt med ideen om det kongelige enevelde.

Dürer grunnla i 1495 sitt eget verksted i Nürnberg (Tyskland), og hans framgang og berømmelse vokste stadig. Han kom i kontakt med og kjente mange av reformasjonens hovedskikkelser og storfyrsten av Sachsen ble hans mesen, velgjører. Senere ble han hoffmaler hos keiser Maximilian I (1512). I tillegg arbeidet Dürer for Maximilians etterfølger Karl V.

Dürer var ung i en overgangstid og under reformasjonen. På denne tiden kjempet et gammelt middelaldersk livssyn mot alt det nye, mot humanisme og reformasjon. Dett medførte at han som ungdom var fylt av angst og uro, noe som igjen satte sitt preg på hans kunst. Kobberstikket «Den fortapte sønn» laget han bare 24-år gammel og sønnen i bildet skal bære Dürers egne ansiktstrekk. Gjennomgående for Dürers arbeider og bilder er at han fremstilte seg selv som deltaker i bildene. Noen år senere lager han et storverk over Johannes’ åpenbaring. Han illustrerte også Bibelen over 15 blader, i fattigmannsboken Biblia pauperum. Som de fleste i sin samtid var Dürer et dypt religiøst menneske, og skildrer med en gripende kraft og et inntrengende alvor de bibelske fortellingene. «De apokalyptiske ryttere», et tresnitt fra 1498, er et godt eksempel på Dürers religiøse oppfattelse. Det kom et nytt innhold i tysk kunst med Dürers livslange trang og behov til å forstå de nye renessanseprinsippene fra bunnen av. Tidligere generasjoner hadde lagt stor vekt på å formidle kristendommens lidelse og innlevelse i sin kunst. Også hos Dürer gjenfinner vi dette, men han tilfører også en ny vilje til å se klart. I tillegg rettet Dürer ofte denne iakttagelsen mot seg selv, noe man kan se i hans selvportretter.