De viktigste kristne religionene er delt i en rekke ulike kirkesamfunn og en vanlig inndeling av de kristne er i katolikker (og ortodokse) på den ene siden og protestanter på den annen. Det er verdt å merke seg at både med hensyn til lære og kirkeordning har for eksempel både anglikanere og lutheranere på flere måter mer til felles med den romersk-katolske kirke enn med enkelte av de andre protestantiske retningene.

Katolsk betyr allmenn eller universell, og refererte opprinnelig til den kristne kirke generelt. Alle som er døpt i Den romersk-katolske kirke regnes som katolikker, og katolisisme baserer seg på Den katolske kirkes tro. Over halvparten av alle kristne er katolikker med ca. 1,198 milliarder (2010), det vil si at i overkant av 16 % av verdens befolkning er katolikker.

Katolisismen er organisert som et overnasjonalt kirkesamfunn under ledelse av paven og hans embetsverk (kurien) i Vatikanet. Dette er både en bydel i Roma (Italia), men den har også status som selvstendig stat. Vatikanstaten er ikke medlem av FN, men har observatørstatus og talerett i alle FNs organer.

I omtrent 500 år var Norge et katolsk land, fra religionsskiftet (1030) til reformasjonen (1536). Gjennom dissenterloven ble imidlertid katolisismen etter dette forbudt fram til 1845, da det igjen ble tillatt å være katolikk i Norge.

De siste årene har stor arbeidsinnvandring, fra blant annet Polen, medført en kraftig økning i medlemstallet til Den katolske kirken i Norge – fra ca. 45 000 registrerte medlemmer i 2005 til i overkant av 66 000 medlemmer i 2010.

Den samme troslære ligger til grunn for både katolisismen, så vel som de andre kristne kirkene når det gjelder synet på Gud som treenigheten, Jesus som Guds sønn, og Den hellige ånd som ivaretar Guds budskap blant menneskene. Imidlertid skiller katolisismen seg fra protestantismen ved at kirkeorganisasjonen og presteskapet har en spesiell rolle som formidler mellom Gud og menneskene. Ifølge katolsk lære bygger kirken sin autoritet på forholdet til Den hellige ånd. Videre er Den hellige ånd ifølge katolisismen virksom i verden på flere måter, men særlig gjennom kirkens sakramenter som presteskapet forvalter.

Bibelen regnes som Guds åpenbaring, og Det nye testamentet med fortellingene om Jesu liv og virke (evangeliene) er den nøkkelen som resten av budskapet skal tolkes med. I tillegg regner katolisismen med sin egen tolkningstradisjon som formidler og tilrettelegger budskapet opp gjennom historien. Blant de viktigste fortolkerne regnes kirkefedrene og de kirkelige doktorene. I tillegg kommer de læreavgjørelsene som er truffet av de forskjellige kirkemøtene.

Ritene spiller en viktigere rolle i katolisismen enn i protestantisk kristendom. Den katolske kirken skiller mellom obligatoriske og frivillige riter. Obligatoriske riter angår menneskets forhold til Gud, mens de frivillige ritene er knyttet til Jomfru Maria (for eksempel rosenkransbønnen) og helgenkult.

Sakramentene tilhører de obligatoriske ritene. De må utføres av en presteviet mann, som er den eneste som kan formidle nåden.

Den katolske kirken har 7 sakramenter (se egen artikkel for utdyping av disse):