Det historiske utgangspunktet for kristendommen er personen Jesus – han omtales også som Jesus Kristus. Hans første tilhengere betraktet ham som Messias, det vil si den frelseren som jødene lenge hadde ventet på. Imidlertid utviklet det seg konflikt mellom disse Messias-tilhengerne og jødene, og det ble derfor dannet egne menigheter etter hvert. En av Jesus samtidige følgere, som omtales apostelen Paulus spilte en avgjørende rolle for grunnleggelsen av kristendommen som en religion for alle, ikke bare en retning innen jødedommen. Kristendommens hovedtema er at Jesus gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse viser menneskene hvem Gud er og samtidig også hva som er målet og meningen med menneskelivet. De kristne sier at Jesus er både sann Gud og sant menneske. Dette paradokset er det viktigste punktet i kristendommen.

Samtidig lærer kristendommen at Gud er én, men samtidig tre. Det er det som kalles ”treenighet”. En måte å forstå det på er at Gud åpenbarer seg på ulike måter og i ulike roller: som menneske og frelser, som skaper i tillegg som en åndelig makt.

Det er likevel vanskelig å gripe tanken om at Gud er én og tre på samme tid. Gud er et vesen som overgår vår menneskelige forstand, er det vanlige svaret på dette paradokset. Vi er med andre ord dømt til å mislykkes, dersom vi forsøker å fange Gud innenfor begrensningene av vår fornuft. Skapningen kan ikke overgå skaperen i forstand.

Treenigheten er et dogme innenfor kristen tenkning. Det vil si at det er en læresetning, som er en del av grunnlaget for en felles tro. Det er vanlig å definere kristen tro ut fra disse læresetningene. I følge de etablerte kirkesamfunnene må man for eksempel si at man tror på Guds treenighet, for uten en slik erkjennelse eller oppfattelse faller man utenfor definisjonen på hva kristen tro er. De kristne dogmene er sammenfattet i trosbekjennelser, som er blitt til på kirkemøter i den tidlige kristne kirke. Det er utformet ca 400 apostoliske trosbekjennelse, 325  nikenske trosbekjennelse og omtrent 670 athanasiske trosbekjennelse (ca 670). Den mest brukte trosbekjennelsen i Den norske kirke er følgende apostoliske trosbekjennelsen:

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen, sitter ved Guds,
den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.

Amen.

Kristendommen og islam; to monoteistiske religioner

Kristendommens tanke om at Gud er én men samtidig også tre, er det sterkeste ankepunktet eller det islam kritiserer kristendommen mest for. Dette er et brudd med det strengeste dogmet i islam for muslimer, som hevder Guds enhet, slik det uttrykkes i den islamske trosbekjennelsen: Det finnes bare én Gud, og Muhammed er hans profet.