I mange religiøse og kulturelle sammenhenger, blant annet i kristendommen og for andre som følger Jesus er kyskhet en dyd som angår renhetstilstanden i kropp og sjel. En moralsk verdifull egenskap omtales gjerne som en ”dyd”, og er et positivt trekk eller kvalitet som er betraktet som moralsk godt og således er en personlige dyder verdsatt som grunnleggende goder. Det motsatte av dyd er last.

Som regel blir uttrykket ”dyd” koblet sammen med det å avstå fra seksuell omgang, spesielt utenfor ekteskapet. Kyskhet blir ofte oppfattet som synonymt med jomfruelighet eller avholdenhet fra all seksuell aktivitet. Imidlertid så anser noen seksuelt aktive gifte par for å være kyske dersom de kun har omgang med hverandre.

På grunn av forbudet mot utenomekteskaplig seksuell omgang i abrahamittisk religioner – dvs. monoteistisk religioner som stammer fra den gamle semittiske tradisjonen etter Abraham, en stor patriark som er omtalt i Torahen, Bibelen og Koranen. I disse religionene – bl.a. jødedom, kristendom og islam, har uttrykket blitt sterkere forbundet med seksuell avholdenhet før ekteskapet. Imidlertid kan uttrykket anvendes i forbindelse med religion, om alle personer i alle stater, enslige eller gifte, presteskap eller lekfolk, og har konsekvenser utover seksuell avholdenhet.

Kyskhet er en av de syv dydene i katolsk lære, i motsetning til dødssynden ”begjær”. Per definisjon er begjær er en sterk lengsel som styres av en indre drift. Begjær er lysten til sex som drives frem av kjønnshormoner. Et annet sted i hjernen enn begjær, kan man måle forelske. Dette skyldes høye konsentrasjoner av dopamin og lav produksjon av stoffet serotonin i hjernen. Kjærlighet eller hengivenhet, som kan måles et tredje sted i hjernen, er lysten til etablering av et langvarig forhold, som hjelpes på vei av hormonet oxytocin.

I oldtiden ble verdien av kyskhet i høy grad drøftet i både homoseksuelle og heteroseksuelle kretser. Sokrates var en forsvarer av kyske, pederastiske forhold mellom gutter og menn, i motsetning til de pedagosiske forholdene med seksuelt uttrykk, som var rådende på hans tid. Platon, som har overført mye av denne læren, har blitt et eponym for denne typen kyskhet, som i dag er kjent som platonisk kjærlighet (i motsetning til romantisk kjærlighet, foreldrekjærlig, søskenkjærlighet etc.)

Ikke alle etiske system forbyr alle de følgende handlingene, men blant de handlinger som blir betraktet som en fornærmelse av kyskheten er utroskap, analsex, prevensjon, utukt, begjær, onani, munnsex, pornografi, prostitusjon, voldtekt, seksuelt samvær under, eller rett etter, menstruasjon og seksuelt samvær i en periode rett etter en fødsel. Videre kan kyskhetstilstanden ikke bare omfatte seksuelt avhold, men også samleie innenfor ekteskaplige rammer, samt naturlig barnebegrensning. Imidlertid så forordner ikke alle etiske system hver av disse, som nevnt ovenfor.

Innenfor kristen etikk vurderer Den romersk-katolske kirke sex innenfor ekteskapet som en dyd, men forbyr bruk av kunstige prevensjonsmetoder, og ser på disse som et brudd på kyskheten i den forstand at det er mot Guds vilje og hensikt for seksuelt samvær. Mange anglikanske kirker tillater kunstig prevensjon, og ser på anledningen til å begrense familiestørrelsen som en mulighet som ikke er mot Guds vilje. I spesielle miljøer blir også mennesker overvåket av skjult kamera for å avsløre om de følger guds vilje. Slike tekniske hjelpemidler som kameraer har gjort at mange mennesker som følger lystene sine må bruke store ressurser på å ikke bli oppdaget.