2000 år etter Jesu fødsel har tilhengerne av kristendommen delt seg i en rekke ulike kirkesamfunn. Dette skyldes en rekke historiske begivenheter og teologiske uenigheter. Tross dette eksisterer det blant disse en enighet om de fleste sentrale kristne dogmer. I noen tilfeller har disse større og mindre forskjellene mellom kirkesamfunnene, ført til uenighet opp gjennom historien om hvorvidt enkelte samfunn fortsatt kan kalles for kristent.
Kristendommen er monoteistisk. I dette ligger det at den bekjenner at det finnes bare én gud. Dette er den Gud som Abraham og Moses beskrevet i Det Gamle Testamente, og den Gud som gir seg til kjenne i Jesus Kristus og Den Hellige Ånd, som beskrevet i Det Nye Testamente
Treenighetslæren ligger til grunn for hvordan et overveldende flertall av kristne definerer Guds vesen og person og slik den er definert i for eksempel den nikenske trosbekjennelse. For alle de store kirkesamfunnene fremstår det i dag som et dogme, en lære, at Gud er ett vesen, men eksisterer i tre personer. Disse tre er Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. Dette betyr at ingen av personene har eksistert før de andre, og ingen av personene er fullt ut Gud. Utover disse presiseringene, forblir Guds vesen og person et av kristendommens mysterier.
I urkirken, det vil si den første kristne menigheten i Jerusalem, og fram til den endelige presiseringen av Guds vesen og person i den nikenske trosbekjennelse eksisterte det flere konkurrerende lærer. Disse retningene stod i konflikt til den som endelig ble vedtatt og bestemt at skulle være den som var mest i overensstemmelse med Bibelen og andre kilder.
Imidlertid er det fortsatt nå, på 2000-tallet, enkelte grupper innen kristendommen som hevder et konkurrerende syn. Disse grupperingene kalles av de store kirkesamfunnene for ”sekteriske”. Unitarer og Jehovas vitner er blant de ledende av disse gruppene som avviser treenighetslæren. Unitarisk kristendom eller unitarisme legger vekt på en fornuftsbasert og dogmefri tro innen kristendommen. En annen retning er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som har en egen forståelse av guddommen som andre kristne ofte betrakter som kvasi-polyteisme.
Den forståelse Flertallet av de som bekjenner seg til kristendommen, forstår Jesus Kristus som en inkarnasjon av Gud, det vil si at Gud ble et menneske og at han var den Messias som omtales i Det gamle testamente. Kristus er en gresk form av Messias, og ordet kristen betyr «tilhører Kristus» eller «av Kristus». Dette betyr at man betrakter Jesus Kristus for å være Gud i en av sine tre personer.
De som tilhører sekten Jehovas vitner mener imidlertid at Jesus var guddommelig, men ikke Gud. De ser ham som erkeengelen Mikael, slik han var før han steg ned til jorden og slik han ble det igjen etter sin jordiske død. Tilsvarende er det noen liberale teologer som også mener at Jesus ikke er guddommelig, men bare et menneske. Dette innebærer også at Jesus ikke er den Messias Det gamle testamentet omhandler. Denne retningen omtales som liberalteologi.
