Protestantismen er en retning innen kristendommen og navnet er avledet fra det latinske ordet eller uttrykket ”å ta vitneboksen for en sak”. For Martin Luther og hans (protestantiske) følgere var det vesentlig at hver enkelt skulle forstå og selv ta stilling til Bibelens innhold og lære. Dette er en av årsakene til at det var viktig å få oversatt Bibelen til de ulike nasjonale språkene, slik at hver og en kunne lese selv om Jesu gjerninger. Protestantismen omfatter menighetene som ble dannet etter og som en følge av reformasjonen på 1500-tallet.
Protestantismen omfatter de lutherske kirkene, de reformerte kirker og den anglikanske kirke.
Innen denne kristne retningen er følgende forhold viktige: Bibelen, eller Skriften, er grunnlaget for troen, og i motsetning til den katolske kirkens lære understreker protestantismen at det bare er Bibelen som kan være grunnlaget for den kristne tro. Luthers budskap var at det var Jesus Kristus som frelser av menneskeheten som er kjernen i Bibelen og alt annet må forstås i forhold til dette. På bakgrunn av dette skal for eksempel de mange dekreter i Det gamle testamente ses som en tidsbundet og irrelevant for de kristne. De reformerte kirkene ser på Bibelen som helhet.
Den enkeltes tro skal hvile på det man hører, og derfor er det ordet eller forkynnelsen som ligger til grunn for troen på Jesus Kristus, slik det høres i prekenen, forkynt i samtaler eller salmer eller lese i Bibelen. Som følge av dette kan ingen ytre autoriteter – kirken eller fyrstelig makt – tvinge den enkelte til å tro. Protestantismen understreker at er det er opp til den enkelte og den enkeltes frihet å si ja eller nei til kristendommen.
Videre kan ikke den enkelte redde seg selv, men man rettferdiggjøres gjennom sin tro og tro er tillit. Sammenlignet med Gud, har ikke mennesket fri vilje; mennesket er en synder og kan ikke klatre opp til Gud, men bare ta imot Guds kjærlighet og tilgivelse i tillit.
Protestantismen har enkelte sakramenter til felles med blant annet katolisismen. Blant disse er dåpen, et sakrament som ble innstiftet av Jesus. Dåpen illustrerer at barnet får en andel i Jesu død og oppstandelse. I dåpen blir barnet gitt til Gud, og sikrer at barnets liv får del i Guds kjærlighet.
Et annet viktig sakrament er nattverden, men dette blir litt annerledes forstått i den protestantiske kirken i forhold til den katolske. I den lutherske kirken heter det at Kristus er tilstede i brødet og vinen, derfor blir den enkelte gitt syndenes forlatelse og Guds kjærlighet når man mottar brød og vin. I de reformerte kirker tolkes sakramentet derfor som et symbolsk måltid, men også som en synlig form for evangeliets forkynnelse.
Den protestantiske gudstjenesten anses som en kristen gjenforening og omfatter salmer, bønn og forkynnelse. I tillegg innholder den dåp og nattverd. I gudstjenesten bekjenner menigheten sin synd og legger den på Jesus Kristus, og mottar slik Guds kjærlighet og tilgivelse. Sentralt i gudstjenesten er prekenen, det vil si prestens tolkning av Bibelens ord til menigheten. I radikalt reformerte kirker har gudstjenesten mer karakter av et møte og uten fast liturgi.
