Faste har gjennom tidene vært en viktig tradisjon for de kristne. Hva er dette? Og hva betyr fastelavn?
Innledningsvis
Når man hører ordet faste er det som oftest «avhold fra mat» man tenker på. Det forbindes med en periode hvor man avstår fra all føde, for deretter å spise et godt måltid. I dag har begrepet utviklet seg, og kan inkludere andre typer goder, slik som tobakk, alkoholholdig drikke, rusmidler, sex og bruk av mobiltelefon. Dette reflekterer den moderne tidsalder, og hvordan samfunnet har utviklet seg.
Tradisjonen med faste skyldes kravet om fokus og lære. Ønsket er at vi mennesker skal fokusere på vår tro ved å lese bibelen, be bønner til Gud og hjelpe andre mennesker i nød. Spesielt sistnevnte er en viktig del av den Kristne tro, med fokus på våre medmenneskers verdi.
Teologiske bakgrunn
Den fasten som i dag praktiseres varer i 40 dager, og dette ble bestemt i år 325. Da møttes lederne for kirkene omkring i Europa i Nikæa for å bestemme lengden på denne symbolske handlingen. Antallet dager står i samsvar med den tiden Jesus fastet og forberedte seg før korsfestelsen. I kristendommen er det spesielt onsdag og fredag som brukes som fastedager, og dette gjøres for å unngå kollisjon med jødenes kalender.
Kravene til faste, og utførelse er ikke like strenge i dag som tidligere. Siden Luther innførte sine reformasjoner har ikke den protestantisk-lutherske kirken fokusert like mye på disse tradisjonene. Luther mente selv at slike tradisjoner måtte være et fritt valg for menneskene det gjaldt, og man ikke hadde behov for å faste så lenge ens tro på Gud stod sterkt.
Historiske perspektiver
Fra gammelt av ble faste også forbundet med å gjøre bot for tidligere synder. Dette betød at de som hadde syndet kunne faste for å gjøre opp med Gud. Slike faster kunne skje både frivillig og ufrivillig med tvungen utsulting. I dag har samfunnet utviklet seg, og denne typen avstraffelse er for lengst borte. Hovedgrunnen til faste er likevel å hylle Jesus’ liv og virke, samt å fokusere på den tiden han levde før korsfestelsen.
Man faster i uken før påske og de første dagene før dåpen. Det er viktig å påpeke at fasten ikke handler om oppnå mer nærhet til Gud. I henhold til protestantisk tro er alltid gud til stede i livet til den kristne. Man kan oppleve et sterkere forhold til Gud i denne perioden, men det handler mer om at den som faster selv bringer seg nærmere til skaperen.
Hva er fastelavn?
Fastelavn er navnet på den tredagers perioden som kommer før selve fasten. Den ankommer alltid på en søndag ved å være 49 dager foran første påskedag. Dette vil si at den alltid ankommer enten i slutten av februar eller begynnelsen av mars måned. Fastelavn er ment å være en periode hvor man minnes om den fasten som snart kommer, men dette har endret seg.
I dag forbinder de fleste nordmenn fastelavn med god mat og drikke, samt fastelavensboller. Denne datoen har også blitt knyttet opp mot underholdning og arrangementer for å feire perioden før fasten ankommer. Eksempler på dette er karneval, forestillinger og teatralske fremførelser.
