Hva er en fadder?

Det blir sett på som en tillitserklæring å bli utvalgt til å være fadder for et barn. De fleste foreldre er veldig nøye med hvem de velger og ønsker gjerne at denne personen er noen som skal spille en viktig rolle i barnets oppvekst og liv. Barn har godt av å ha gode forbilder og trygge voksenpersoner rundt seg. Som fadder er det akkurat denne rollen du takker ja til.

Hva er en fadder?

Når du sier ja til å være fadder tar du på deg en oppgave som bringer med seg mye ansvar. Som fadder har du som oppgave å lede barnet på riktig vei, la det bli kjent med bibelfortellingene og å lære det å be. Du er vitne om at barnet er døpt i den kristne troen og har til ansvar å hjelpe barnet til å bli en god kristen. Det er faktisk likevel mulig å være fadder selv om man ikke overværer dåpen. For mange kan dette kanskje virke som et paradoks, men for enkelte foreldre kan det viktigste være valget av person, og ikke det faktum at de kan være tilstede akkurat denne dagen.

Det er ikke et kortsiktig oppdrag man tar på seg som fadder. Gjennom hele oppveksten skal fadderen følge opp barnet og lære det om kjærlighet og omtanke. Det er vanlig at man får sin første bibel av nettopp fadderen og at man går sammen til gudstjeneste. Man er aldri alene om fadderansvaret, men deler det med minst en og maks fem andre personer. I gamledager var det ansett som prestisje å ha mange faddere, mens i dag er man mer nøkterne rundt valget av faddere.

Hvem kan være fadder?

Når foreldrene velger fadder står de fritt til å velge akkurat hvem de vil. De eneste forutsetningene er at fadderen må være over 15 år og de må være døpt i Guds navn. Det vil altså si at det ikke spiller noen rolle hvilken kirke de tilhører, bare det er en kristen kirke.

Man kan være fadder selv om man har meldt seg ut av kirken, også dersom man har konvertert til en annen tro. Dette er fordi dåpen er så viktig i kristendommen at den ikke kan reverseres. Er du en gang døpt vil du aldri kunne ta det tilbake og bli «udøpt». Likelangt har du fortsatt en forpliktelse til å lære barnet om den kristne tro, selv om du nå anser deg selv å være buddhist, muslim eller ateist.

Gamle myter om faddere

I gamledager var fadderne også ansvarlige for barnets ve og vel skulle noe hende med foreldrene. Foreldreansvaret ville automatisk bli overført til fadderne som allerede hadde sverget i Guds navn å ta vare på barnet. Nå om dagen er å være fadder kun en religiøs pakt og innebærer ingen sivilrettslige forpliktelser. Siden foreldrene velger faddere med omhu er det riktig nok ikke så langt fra sannheten at de kanskje også vil være de nærmeste til å ta seg av barnet, men de har ingen forpliktelser til å gjøre dette som er stadfestet ved lov.